Vestfold har et variert næringsliv med for eksempel steinbruddsindustrien i Larvik, prosessindustrien i Sandefjord, næringsmiddelindustrien og oljeraffineriet i Tønsberg, elektronikkbedriftene i Horten og aluminiumsindustrien i Holmestrand.
Samtidig er Vestfold landets største grønnsaksfylke. Jordsmonn, klima og topografi gjør Vestfold godt egnet for landbruk. 20 % av fylket er dyrket mark og 56 % er produktiv skog.
Fakta om Vestfold
- Areal: 2.225 km2
- Innbyggertall: 249 058 (01.01.2018)
- Kommuner: 9 kommuner (se oversikt nederst på siden)
- Byer: 7 byer
- Kystlinje: 980 km. kystlinje
- Øyer: 1407 øyer
- Fylkesammenslåing: Vestfold fylke ble i 2017 vedtatt slått sammen med Telemark til den nye regionen Vestfold og Telemark fra 2020.
Kart over Vestfold
Historisk tilbakeblikk
Historisk er Vestfold særlig kjent for en stor mengde gravrøyser fra bronsealderen, Borrehaugene med den største samlingen av monumentale gravhauger i Nord-Europa, betydningsfulle vikingskipfunn (Osebergskipet og Gokstadskipet), en handelsplass fra vikingtid utenfor Sandefjord, Norges første bysamfunn Kaupang ved Larvik og for landets eldste nåværende by, Tønsberg. I nyere historie har særlig skipsfarten og hvalfangsten i Sørishavet vært viktig for vestfoldsamfunnet.
Selve fylket var opprinnelig en del av Akershus stiftamt. I 1662 ble Brunla amt skilt ut. Dette amtet ble i 1671 gjort om til Laurvig grevskap (Larvik). I 1673 ble Tønsberg amt til Griffenfeldt (senere Jarlsberg). Grevskapene ble oppløst i 1821, og Jarlsberg og Larvik Amt ble opprettet. Navnet ble endret til Vestfold 1. januar 1919, og man tok da i bruk et navn som var i bruk om regionen allerede i vikingtiden.
Les mer om Vestfolds historie.