Er norsk landbruk klare for klimaendringene?

Gå direkte til

Hva skjer med skog og jordbruk i verden, og hvordan henger det sammen med klimaendringene? Dette var tema for et seminar Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bondelag, Nibio og Cicero inviterte til på Litteraturhuset i Oslo.
Foto: IPPC

Landjorda er under press

Som en av flere rapporter, viser FNs spesialrapport om landarealer at situasjonen er alvorlig for jordas evne til å tilby økosystemer som gir oss mat i framtida. Slik det ser ut nå ligger vi an til at temperaturøkningen går langt over togradersmålet. Det kan føre til global sustained food supply shortages, som det heter. Det er alvorlig, tross den lite skrekkinngytende ordlyden. Og klimaendringene kommer som et tillegg til at arealer er under press i alle regioner i verden.

Den gode nyheten er at rapporten skisserer at mulighetene til å begrense risikoen ved avlingssvikt finnes ved bredt samarbeid mellom land og på tvers av regioner.

Den dårlige nyheten er at dersom vi utsetter klimatiltak i dag, som å kutte i utslipp, så vil det om noen tiår være enda mer nødvendig med karbonfangst og lagring med bioressurser, for å skape negative utslipp. Det vil kunne legge beslag på store områder der man må dyrke vekster for å så lagre karbonet, såkalt bioenergy carbon capture and storage (BECCS).

- Tiden for å se klimaendringer og arealendringer som to forskjellige ting er over, sier Cicero-forsker Marianne Trondstad Lund.

Norge er ikke representativ

Så hva har dette å si i en norsk sammenheng? I det store og hele har Norge hatt liten arealbruksendring siden 1990, hvis man ser på rene tall, sier Arne Bardalen i NIBIO. Men bakenfor tallene ligger en trend i at den beste skogen er hugget, og at tilveksten skjer med lavere kvalitet og produktivitet. Det samme skjer også med matjorda, at den matjorda som blir bygget ned er av høyere kvalitet enn nytt areal som blir gjort om til dyrkbar mark. Det som likevel er spesielt med Norge, er at påskoging kan skje i relativt stort monn, uten at det kommer nevneverdig i konflikt med f.eks. matproduksjon. I verden for øvrig vil man kunne se at formål som økt treplanting eller økt matproduksjon kommer i konflikt med hverandre.

Bardalen legger vekt på at rapporten er en vurdering av verdens arealer. Det er ikke en oppskrift for hva vi bør gjøre i Norge. Alle tiltak må vurderes i vår kontekst.

Audun Korsæth, også fra NIBIO trakk fram at Norge er bratt, bløtt, og beinkaldt, og at dette legger begrensninger for vår selvbergingsgrad. Mye av arealet i Norge brukes til beite eller til å dyrke fôr til husdyr. Vi spiser mindre poteter enn før, og å spise mer poteter kan føre til økt selvforsyningsgrad. Men det er ikke den retningen markedet går akkurat nå. Korsæth viser til at, målt i proteininnhold er bygg den desidert viktigste avlingen i Norge, mens belgvekster utgjør en veldig liten del. Når det er vanskelig å dyrke mer hvete er kanskje det beste å begynne å omdefinere hva som er matkorn?

Hva kan vi gjøre i Norge?

Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender oppsummerte sesjonen, og pekte på 4 områder vi kan satse på for å bedre matsikkerheten, bli bedre rusta mot klimaendringene, og redusere klimafotavtrykket:

  1. Stopp matsvinnet. Arealbruken av matsvinnet i Norge tilsvarer den dyrkbare marka i Hedmark og Oppland.
  2. Beskytt matjorda. Det betyr både å ikke bygge den ned, men heller ikke bryte den ned. God jordbrukspraksis gir bedre produktivitet, mindre avrenning, og gjør jorda bedre rusta mot klimaendringene.
  3. Mindre kjøtt, flere beitedyr. Nå dyrkes gras på areal som kunne ha produsert menneskemat. Samtidig vokser Norge igjen. Vi kan halvere kjøttspisingen i Norge, og samtidig øke beitearealet.
  4. Mer frukt og grønt på norsk matjord. Ved å produsere mer og spise mer korn, grønt og belgfrukter kan vi bli mer selvforsynte, bidra mindre til klimaendringer, og være bedre rustet mot klimaendringer.

Arealbruk er en del av et svært komplekst bilde der jordbruk, skogbruk, befolkningsvekst, industri, økonomisk vekst, karbonkretsløp, klimarisiko og mange andre faktorer spiller inn. I Norge vil vi også kjenne klimaendringene på kroppen, og gjør det allerede. Gjennomgangstonen at Norge er bedre rustet enn de fleste til å håndtere endringene. Vi kan få mer tørke og mer nedbør, men vi vil ikke bli rammet av langvarig eller irreversibel degradering av dyrkbar mark, og vi har mange muligheter til å gjøre nødvendige tilpasninger.

Samtidig er en viktig trussel at vi i Norge kanskje ikke helt er i stand til å ta innover oss at matsikkerheten kan være truet. Investeringer i klimatilpasning er små sammenlignet med det behovet som ligger foran oss, med å tilpasse jordbrukspraksis, utvikle nye sorter og arter for det nye norske klimaet, og å endre forbruksvaner i en mer tilpasset og bærekraftig retning.

Hør også gjerne en podkast fra Landbruk.no med Ola Hedstein og Arne Bardalen